ida

Jeg har fått en pokal fra pulsklokken min. Motivasjon, eller hva?! Hver mandag kommer det en oppdatering over forrige ukes innsats på treningsfronten, og idag skiftet "bakgrunnsbildet" til en pokal! Hva skulle dette bety? Tydeligvis har mammaen min lagt inn mål for uken (klokken ble etterhvert lite brukt, og fikk en ny eier. Hvis dere lurte på hvor mamma kom fra). Altså, jeg hadde tydeligvis oppfylt disse målene - kameraten min ble stolt av meg og syntes jeg fortjente en pokal! Det var da koselig, spesielt på en tidlig mandag morgen hvor uken virker uendelig.

... så ikke les bloggen min da vel. Det som jeg sier må alltid tas med en klype salt - denne bloggen handler om ingen andre enn meg selv og mine meninger. Så de som da ikke liker det kan jo egentlig da bare le (eller bli sint om dere vil) - men, ikke ta alt så alvorlig da.

Denne bloggen handler nettopp om - Ida.

Altså, jeg er ingen ivrig tilhenger... Eller? Men dette måtte jeg få med meg. Skulle det bli en ny Rybak eller hva pønsket det norske folket på nå? Jeg skal ærlig innrømme jeg ble en smule skeptisk i gullfinalen da det hele startet med at Keep of Kalessin dro ifra. Takk Gud - for at du hørte på meg denne gangen og begrenset stemmene deres. Tenk så pinlig - da tror jeg at jeg hadde ordnet meg engelsk statsborgerskap. Vil ikke være med på å sende noe slik til Telenooooor Arena. Men jeg tror jeg vet svaret på Grand Prix gåten han britiske fyren har lett etter de siste ukene - har dere funnet det ut? Det er jo FELE. Den vant ifjor, og jammen tar ikke Didrik med seg litt av Rybak til Eurovision finalen i år også.
Personlig ble jeg dratt mot A1 - jeg tror det hadde noe med den britiske aksenten å gjøre. Finnes det noe vakrere å høre på? Nei, det gjør det ikke.

Meeeen vel fortjent, Didrik (vi er på fornavn allerede vi) - du ga meg frysninger.

Her om dagen skulle vi bestille flybilletter til England - det var suuperbillig og vi tenkte å benytte oss av den sjansen. MEN det skulle bli mer problemer enn forventet. Først fikk jeg beskjed om at jeg hadde trykket for mange ganger (?!), deretter hang nettsiden seg opp, når den endelig tok seg sammen og jeg fikk fullført alt, neimen tror du ikke den nektet å ta imot bestillingen. Eller hva nå den hadde bestemt seg for. Bestillingen hadde KANSKJE gått igjennom - ok, så hvis jeg liksom bestiller mer nå så bare får jeg mange billetter? Jeg prøvde igjen, det samme skjedde. Hva er det som foregår, vil de ikke la oss dra...?
SÅ senere samme kveld fikk jeg melding "we would prefer you here in september". Som en fattig student jeg er så lever ikke lommeboken min noe luksusliv. I september MÅ jeg dit - da må nesten sommeren vente. Jeg spurte jo nemlig om når de ville jeg skulle komme.
Altså, skjebnen. Det måtte være meningen at den bestillingen ikke skulle gå igjennom.
Derfor bestemte jeg meg for ikke å utfordre skjebnen. Det måtte jo være for en grunn, det liker jeg å tro. Da kan jeg heller glede meg max til september, enn å furte fordi jeg ikke for dratt over havet i sommer - snufs.

Mine søte små - jeg savner dere.
(Om jeg får si det selv - virkelig heldige med bildet til høyre - alle sammen).

Det er sykt at uvirkelige ting må til for at man skal bli påminnet om at de hverdagslige problemene man har egentlig er helt ubetydelige.

... spesielt da det er jeg som kommer på overraskende besøk. Ja, jeg bestemte meg torsdag for å dra hjem, og fredag var jeg på vei hjem. Man takker ikke nei til roadtrip nedover østerdalen.
Dere kan tro de hjemme ble overrasket. "Ida kommer ikke hjem før påske hun." Men plutselig stod hun utenfor døren og lurte på om det var der festen var. Pappa hadde nemlig bursdag - da var det jo ekstra gøy å kunne overraske!

Sååå, nå kommer jeg ikke hjem før påske altså. Eller... Man kan jo aldri vite. Neida, altså, joda.

Inspirasjonen har forlatt meg - og jeg prøver finne den. Inntil da, på gjensyn.

Gleder meg til ferie - til påsken.

Det umulige i denne sammenhengen er snakk om det å stå på IT-eksamen. Ja, dere leste riktig - jeg bestod!! Og det med glans vil jeg si - ehm, bedre enn forventet hvertfall. Alle er fornøyde og det blir ferie til sommeren også!

Idag fikk jeg gullungen min i hus. OBH-nordica vannkoker - adoptert fra Lefdal Elektromarked. Både jeg og gullungen er allerede bestevenner - tenk å lage så deilig tevann. Har aldri smakt på makan....!

I helgen er jeg rimelig opptatt, og vil derfor ikke bable før over helgen. Kanskje jeg da har noe spennende å bable om. Den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves er det noe som heter! Apropo det, venninnen min hadde besøk av Harald og Thomas på skolen sin idag - til senkveld-duell! Jeg venter fortsatt på deg, Harald. Norges morsomste mann.

Har dere sett på? Det er gøy - på den måten at man bare kan se på uten å bruke hodet. Man trenger ikke tenke, med andre ord. Det liker jeg på en mandagskveld.

Idag var jeg på pump - med en ny instruktør, han het Steffen. Helt syke øvelser, skalv i beina da jeg var ferdig, og det ble ikke bedre da jeg kom hjem og så at heisen ikke så heelt god ut. Jeg måtte GÅ til femte etage - vel og merke; jeg hadde vondt overalt og jeg var sulten. Aldri brukt så lang tid opp trappene.. Men nå er kroppen min på vei tilbake til meg. La oss håpe det ikke blir altfor vanskelig å stå opp imorgen, amen.


Ser dere? Jeg hadde jo glidd rett inn i rollen til Fru. Anka.

Kroppen er lånt herfra.